Anne Kari Amstein O bilder O video O cv O tekst O kontakt


Gjennom den blå tråden

En blå tråd er tråklet gjennom Anne Kari Amsteins arbeid, Syerens spor, og så
videreført i hennes utklippsarbeider, men nå forvandlet til skårede konturer og
sporadiske rester etter opptegnede mønster. Gjennom denne blå streken skapes en ytre
kontinuitet som binder disse arbeidene sammen. Dette momentet i Amsteins
gjennomarbeidede papirinstallasjoner er et eksempel på en fornyet interesse for
abstraksjon i kunsten, et fenomen som har vært økende siden slutten av 90-tallet.

Mediet tatt i betraktning står arbeidene tegningen nær. Men måten papiret er
bearbeidet på; med kniv, tråd, lim og lag på lag, hører tradisjonelt til en tekstil
tradisjon. Imidlertid er det minner om sanselige erfaringer som Syerens spor først
vekker hos meg. I møte med denne monumentale konstruksjonen som kontinuerlig
skifter karakter i møte med lyset og omgivelsene er virkningen umiddelbar og
kroppslig bevisstgjørende. Et ønske om å berøre den spaltede overflaten er
påtrengende. Tyngden, som papiret samlet sett motsvarer i denne lamellignende
konstruksjonen, i kontrast til papirets skjøre og transparente egenskaper, vekker mitt
taktile begjær.

Syerens spor sin subjektive appell til tross vitner den systematiserte
organiseringen av papiret om en utenkt prosess, lignende de matematiske og
lingvistiske systemene som minimalismens og konseptkunstens pionerer jobbet ut fra.
Da disse retningene først og fremst oppsto gjennom kritikken av maleriet og
skulpturens sterke fokus på kunstverkets ekspressivitet, har den visuelle estetikken en
underordnet stilling i deres arbeider. I Syerens spor har det visuelle en privilegert
funksjon. Varierende fargevirkninger, illusjoner av bevegelse og en struktur med
vekslende karakter beskriver arbeidets essens. Snarere enn å legge opp til logiske
erfaringer og kalkulerende resonnement, slik minimalistisk skulptur og
konseptkunsten hadde til hensikt, åpner Amsteins uttenkte konstruksjon for en poetisk
og meditativ opplevelse.

Denne muligheten ligger implisitt i den blå strekens organiske form,
forvandling og ulogiske brytningspunkt i utklippsarbeidene; der den tegnede kurven
uventet gårover i en fysisk skåret papirkant. I likhet med organiske vekstprosesser og
i motsetning til geometrisk ordnede og forutsigbare mønster som eksempelvis
rutenettet, gjennomgår denne nettverksstrukturen, som starter med den blå tråden i
Syerens spor, en kontinuerlig og forandelig prosess. I feministisk kunst og litteratur
har nettverksstrukturer ofte blitt brukt som bilde på brudd med patriarkalske
maktstrukturer; forstått som logiske og hierarkisk rasjonelt oppbygde system.

Av Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa, kunsthistoriker

 

English text

Through the Blue Thread

A blue thread is sewn through Anne Kari Amsteins work, the Trace of the Seamstress,
and continued in her cutout works, but now transformed into sheared contours and sporadic
remains of traced patterns. Through this blue line, an external continuity arises, tying these
works together. This element in Amstein's thoroughly processed paper installations is an
example of the renewed interest in abstraction in art, a phenomenon that has been on the
rise since the end of the nineties.

Considering the medium used, the works relate closely to drawing. But the way in which
the paper has been worked; with knife, thread, glue and layer upon layer, belongs to a textile
tradition. However, it is memories of sensuous experiences that the Trace of the Seamstress
first evoke in me. Confronting this monumental construction, continuously changing its
character with the light and its surroundings, the effect raises and immediate, physical
awareness. A pressing need arises to touch the sliced surface. The weight that the paper
corresponds to in its totality, contrasted against its brittleness and transparent properties,
waken my tactile desire.

Despite the subjective appeal of the Trace of the Seamstress, the systematic organization of
the paper testify to an unthinking process, similar to the mathematic and linguistic systems
that formed the basis from which the pioneers of minimalism and conceptual art set out.
Arising primarily from the critique of the strong focus on the expressiveness of the work of art
in painting and sculpture, visual aesthetics play a minor role in their works. In the Trace of the
Seamstress, the visual plays a privileged role. Varying effects of colour, illusions of movement
and a structure with a changing character describes the essence of the work. Rather than
offering up logical experiences and calculated reason, as was the intention of minimalist
sculpture and conceptual art, Amsteins considered construction offers a poetic and meditative
experience.

This possibility is implied by the organic shape, transformation and illogical breaking points
of the blue line in the cutout works, where the outlined curve changes unexpectedly into a
physically cut paper edge. Similar to organic growth processes, and unlike geometrically
ordered and predictable patterns or grids, this networked process undergoes a continuous and
transformative process, starting with the blue thread in the Trace of the Seamstress. In feminist
art and literature, network structures are often used as an image of breaking down patriarchal
structures of power, seen as logical and hierarchical, rationally constructed systems.

By Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa, Art Historian